17. jan, 2018

Fra tankekaos til tidsfrihet

Nyttårsforsettet mitt dreiet seg om å fokusere på øyeblikket. Noe så klisjeaktig, men vanskelig. Antageligvis fordi det er vanskelig å mestre, over tid i hvert fall. Rent overordnet er det greit å skulle fokusere på det som skjer her og nå, og være tilstede, for en kort stund. Kunsten for min del, er å forbli i øyeblikket, uten at tankene, bekymringene, planene og spørsmålene skysser meg videre i målløs retning.

Jeg deler dette med dere, fordi jeg antar at jeg verken er spesiell eller unormal. Jeg vet at stress er den store folkesykdommen, som utløser utallige andre dumme plager. Jeg tror at det finnes flere som kjenner seg utilstrekkelig, overarbeidet og sliten, som kanskje hadde hatt bruk for å ta kontroll over tankekaos og oppnå en følelse av tidsfrihet i travel hverdag.

Stadig vekk tar jeg meg selv i å multitaske, eller forsøke å multitaske. Det går aldri bra. Jeg holder samtaler mens jeg svarer på smser, jeg rydder av bordet mens jeg pusser tennene og jeg skriver handleliste mens jeg skal forklare dattera hvorfor hun ikke må kna brøddeigen på gulvet. Det ender stort sett alltid med stress, utmattelse og en følelse av utilstrekkelighet.

Jeg vil kunne svare på eposter når det er tid for det, uten å sjekke Facebook, uten å planlegge middagen samtidig. Jeg vil kunne spise med dattera, uten å tenke gjennom alt jeg skal rekke før dagen er over, jeg vil nyte en film, uten å tenke på vennene jeg ikke har hatt tid til å prioritere. Jeg vil oppleve å ha god tid, en frihet til å kunne slappe av, til å være fornøyd med tingenes tilstand slik de er, her og nå.

Jeg har øvd meg på dette en god stund, jeg blir bedre, men glir stadig tilbake i retningsløshet, på en sky av dårlig samvittighet, over alt jeg ikke rekker, over alt jeg forsømmer eller velger bort. Jeg vet at jeg bruker ubegrenset mye energi på dette tanketullet, på arbeidsoppgavene som aldri tar slutt. Jeg har skjønt at jeg må gjøre noe med det, så jeg har lest en del, øvd meg på å takle stress, sortert prioriteringer og skjerpet fokuset mitt til å dreie seg om de viktige tingene i livet, men jeg har ikke vært helt fornøyd, jeg må konsentrere meg skikkelig for å kunne klare å holde fokus over tid.

Her om dagen kom jeg over en artikkel skrevet av Nikolai G. Høibo, som handlet om det å oppnå tidsfrihet, på en tro tre, liksom. Jeg var bare passelig optimistisk, med tanke på at jeg har lest en del teorier og prøvd ut en del tilnærminger til det å takle uro. Jeg tenkte at dette var nok et stressmestringskurs, som bare kom til å hjelpe litt, en begrenset periode, når jeg konsentrer meg skikkelig. Jeg leste litt til og måtte bestille boka, "Tre steg til Tidsfrihet", pronto. Og jeg er så glad for at jeg gjorde det!

Jeg har bare kommet nesten halvveis i boka, lagt den bort noen dager og latt tilnærmingen synke inn. Allerede synes jeg at boka hjelper. Høibo hjelper meg med å dele inn tankene mine og fokuset mitt. Er det jobbtanker, er det familietanker, er det framtidsplaner? Den hjelper meg med må rydde i prioriteringene mine. Han snakker om at vi må være flinke til å fokusere på én ting av gangen, ikke havne i gråsoner, der vi multitasker og forsøker å gjøre flere ting samtidig. Dette sier han vil føre til utmattelse og svært liten effektivitet. Jeg kjenner meg igjen, veldig. Jeg lar meg distrahere fort på jobb, og ender opp med å bli ineffektiv og sliten.

Jeg har visst det lenge, at jeg blir sliten av grubling og tankekaos, men jeg har ikke klart å identifisere at jeg blir aller mest sliten av å befinne meg i gråsonen, som Høibo kaller det. Når jeg forsøker å gjøre litt jobb mens jeg er sammen med dattera, når jeg forsøker å rette norsktekster samtidig som jeg skal planlegge neste arbeidsdag. Når jeg tenker på alt det jeg skulle ha gjort, mens jeg gjør noe annet. Nå når jeg har blitt bevisst gråsonene, ser jeg hvor påfallende ofte jeg kaver i dem, i alt det udefinerte og uavklarte, det er når jeg holder på slik, at jeg får vondt nakken og blir irritabel. Denne badinga i gråsonen har nærmest blitt en del av personligheten min, i alle fall er det en godt innarbeidet uvane.

Den siste uka har jeg øvd meg på å komme meg ut av gråsonene. Jeg har satt av tid til gjøremål, gjort meg ferdig med arbeidsoppgavene, hatt hundre prosent tid til dattera når det er vår tid, lagt bort mobil og data og rydding på kjøkkenet. Gjort framtidsplaner i en begrenset stund, ikke tatt med meg tankene hele dagen. Fokusert på godt selskap og natur når jeg er på tur, hentet meg inn igjen fra gråsonene når tankene har herjet ukontrollert.

Jeg har oppnådd en bevissthet rundt hva jeg tenker på og når. Nå jobber jeg med å ta kontrollen på tankene, bestemme over hva jeg skal tenke på når. Jeg merker allerede at jeg får overskudd av å ha slike klare tanke-rammer, og anbefaler dere som kjenner seg litt igjen i stresset, tankekaoset, utilstrekkeligheten og slitenheten, skaff dere Høibo si bok, «Tre steg til tidsfrihet», og øv!! 😊

 

-Hilsen meg som tror på at man må jobbe for å bli en bedre utgave av seg selv-