5. nov, 2015

Grip dagen

Mennesker løper forbi, i full fart, på vei til neste sted. Tankene deres har allerede dratt i forveien, så det er bare tomme blikk som hilser. Hele byen er full av denne tomme travelheten, men ser jeg nærmere etter, dukker det innimellom opp mennesker som omfavner øyeblikket, og blir der.

Hjelpepleieren på aldershjemmet. Hun trosser tidspress og gretne kolleger, tar seg flid med å rulle opp håret til damene, slår vitser, holder rundt gamle skuldre, stryker dem over håret og gir dem noe sterkt til kaffen.

Bussjåføren på nattbussen. Med knallrød leppestift og matchende skjerf, ønsker hun alle de slitne menneskene velkommen ombord, før hun skrur opp volumet på radioen og synger med for full hals og kjører over fartsgrensa.

Naboen. Hun inviterer folk på besøk, ønsker å gjøre en forskjell og bli kjent med dem som bor bak fasaden. Hun tør å stille spørsmål, bryr seg om svarene, og følger dem opp.

Kordirigenten. Han som har engasjement i hver eneste celle, kaster alle hemninger og som varmer opp kroppen og stemmen med ytterst lite flatterende hoftebevegelser, før han ler seg skakk.

I dag skal jeg ikke la dagen stresse avgårde, som om den kommer tilbake en annen dag, men gripe den som om den er den eneste av sitt slag.