1. mai, 2015

Ta meg med storm!

Det trykker tungt og uforløst i brystet, som om noe stort og mektig vil ut. Hodet heller litt til den ene siden, slik at nakken må jobbe på spreng for å holde det i balanse. Det er så vidt til stede i hverdagen, men ved hver en anledning, faller det til siden og venter på å kunne støtte seg til noe fast og trygt.

Puta er et fattig substitutt, men den tar imot meg og blir der hos meg. Akkurat nok til at jeg tilfreds møter natta og blir klar for nye dager. Jeg er liker puta mi fordi den er trofast og god. Den er gir sånn passe etter, er myk, og av til blir den med meg inn i drømmene mine og blir levende.

Alt er svalt og kroppen er i harmoni, mens jeg blir strøket varsomt på kinnet av sterke hender. Endelig kan jeg kan være lita jente igjen og bli passet på.  Trøtt og hengiven stoler jeg på at nevene vil meg vel og at de er der for å ta vare på meg. De vil bære tungt for meg, de vil beskytte meg og de vil føre meg dit det er best for meg å være.

Vi holder hender og nyter stedet vi har kommet til, med solnedgang og alt rundt oss som er farget med varme oransje kveldstoner. Ingen andre enn vi er til stede i dette lyset, og vi vet at ingen andre ville kle det like godt som oss. Hendene dine holder meg bestemt, jeg kjenner at du vil satse på meg med hele deg, jeg kjenner at jeg mister balansen og blir tatt med storm.

Jeg våkner lykkelig og tilfreds, men jeg trykker ansiktet febrilsk tilbake nedi puta for å komme unna lyset som trenger seg intenst gjennom gardinene. Jeg kniper øynene, i naiv tro på kjærlighet, og vil for alt i verden reise tilbake til den svale harmonien, til den verden der du er sammen med meg, der jeg kan slippet alt det uforløste og bare være lykkelig….